UP-GOER FIVE: NORSK TEKSTEDITOR
TOPP
Warning: Undefined array key "all" in /home/public/upgoer5no/library.php on line 109
Folk med bakgrunn fra andre land kan delta både her de bor og der de kommer fra - uten at det ene må gå ut over det andre. De kan bruke kunnskap om det ene til å forstå det andre, og slik kan det å delta det ene stedet bidra til at man deltar det andre stedet. Man kan føle at man hører til flere steder på en gang, og teknologi bidrar til at flere steder spiller seg ut samtidig for folk. Følelsen av hvem man er, politiske ideer og verdier kan ikke alltid plasseres innenfor nasjonale linjer.
ja, det kan jeg! Det er bare å bruke hodet. Skulle dette være vanskelig?
Dette var morsomt, men vanskelig. Du skjønner nok ikke hvor mange ganger jeg har skrevet om denne teksten. Jeg har skrevet mange ord det ikke er lov å skrive. Så jeg har skrevet om, og om igjen. Prøv du også. Synes det krever mye av deg.
Kan dette brukes for å skrive enkle ting, som nesten alle forstår?
Når en skal ta et bilde, er det viktig å stille inn kameraet riktig, slik at bildet blir bra. Mange kameraer stiller inn alt selv, slik at du ikke trenger å tenke på det, men det kan likevel være greit å vite litt om hvordan det fungerer. Hva som er riktig kommer an på hvor mye lys det er på det du vil ta bilde av. Det er lettest å ta gode bilder når det er mye lys, og vanskeligere når det er lite lys. På kameraet kan du velge hvor lenge det skal slippe inn lys når du tar bildet, og også hvor mye det skal åpne opp for lyset. Om det du vil ta bilde av ikke er helt stille, da er det best å ikke slippe inn lys så lenge, om du ikke vil at en skal se på bildet at det ikke er helt stille. Men da er det fint om du kan åpne opp mye for lyset, for ellers kan det bli for lite lys til å ta bildet. Det som kan være problemet om du åpner opp mye, er at da blir ikke både det som er nær deg og det som er lenger unna like tydelig i bildet. Derfor vil vi ofte i stedet åpne opp lite, men da må vi ofte i stedet slippe inn lys lenge, for at det skal bli nok lys til at bildet blir bra. Men som vi har sett så kan dette være et problem om det du vil ta bilde av ikke er helt stille, og i tillegg blir det vanskelig å holde kameraet stille også. Det kan hjelpe å bruke noe som holder fast kameraet, for da gjør det ikke noe om tida blir litt lang. Andre ganger vil vi at bare det som er nær oss i bildet skal bli tydelig, og vi er ikke interessert i det som er lenger bort. Da passer det bra å åpne opp mye for lyset, og da kan det bli nok lys også om vi bruker kort tid. I alle fall er det fint å lære seg litt om dette, for da blir det morsommere å ta bilder, og du får flere bilder som du er fornøyd med.
Det er ikke så lett å fortelle om en ting som ikke kan fortelle på en god måte. jeg vet heller ikke hvilke ordene som er blant disse, men jeg prøver, vi har ei øy som ligger langt fra der vi bor, folk fra det landet har hatt det fint, men etter mange år med problemer ble det krig , vi måtte reise fra landet, folk flytter over alt, lærte seg andre språk og kultur, barn som er født på forskjellige land gikk på skolen og snakket forskjellige språk, men det de ikke klarte var at de ikke kunne sitt eget språk , mor og far snakket et språk seg i mellom og barna snakket et annet språk seg i mellom. Det er ikke alltid like lett, det kan skape mange utfordringer, når det gjelder å snakke om følelser blir det vanskelig å si hva mener når man ikke kan mange ord å forklare med
Jeg er interessert i å finne ut hvordan noen typer fisk kan leve en hel vinter under isen og hvordan de har klart å finne løsninger som gjør dette mulig. Det er spennende å se hvilke løsninger disse fiskene har som ikke andre fisker har. Det vi normalt sett tror er nødvendig for å leve er ikke alltid nødvendig hos andre dyr. Dersom vi kan lære noe om disse løsningene fra andre dyr, kan vi kanskje finne nye måter å hjelpe mennesker på også. På den måten kan selv fisk bidra til å løse små og store utfordringer mennesket og andre dyr kan treffe på i løpet av livet. Kanskje kan det vi lærer fra fisk brukes til å redde flere mennesker fra sykdom.
Jeg vil finne ut hvordan kroppen holder seg frisk. Det er viktig at kroppen er frisk for at vi skal være glad og fornøyd. Hele tiden er kroppen i fare. Hvis det kommer noe inn i kroppen som vil ødelegge den, prøver kroppen å stå i mot. Den tingen kroppen bruker for å stoppe noe i å ødelegge den, finnes over alt inne i kroppen. Den består av mange, mange veldig små deler. Hver av dem er så små at vi ikke kan se dem uten hjelp. Men hvis de ikke virker som de skal, kan det som hele tiden vil ødelegge kroppen vinne. Da blir vi syke, og kanskje kan vi dø av det.
Noen ord betyr ikke alltid det samme. Hvis Per sier "Jeg er her" betyr ikke det det samme som hvis Ole sier det: I det første tilfellet viser "jeg" til Per og "her" til der hvor Per er, mens i det andre tilfellet viser "jeg" til Ole og "her" til der hvor Ole er. Studiet av ord som "jeg" og "her" er veldig spennende, men enda mer spennende er det å se på situasjoner der en person forteller videre noe en annen har sagt. Hvis for eksempel Ole sier "Jeg sitter her og leser", og Per skal fortelle dette videre til deg, ville han ikke sagt at "Ole sier at jeg sitter her og leser". Da vil du jo tro at det var Per som satt og leste, ikke Ole! I stedet ville han kanskje sagt at "Ole sier at han sitter der og leser"; han ville altså byttet ut "jeg" og "her", med "han" og "der". Det er mange andre ord og former som endrer seg på denne måten når man forteller videre noe en annen har sagt. Jeg synes det ville være spennende å se nærmere på hva som skjer i slike sammenhenger, hvorfor det skjer, og om de samme tingene skjer på andre språk som på norsk.
Jeg er interessert i å finne ut hvordan folk snakker norsk. Det gjør de på mange måter, som er bestemt ut fra hvor de bor, hvilke typer venner de har, hvor gamle de er, og livet de har levd. I det siste har sett på spesielt på hvordan menneskene i den største norske byen snakker. Det er interessant å se at språket har endret seg veldig de siste ti ganger ti årene. Jeg tenker også på at alt dette har skjedd uten at noen har skrevet lite hyggelige brev i mediene om det. Det er jo ellers vanlig at folk skriver om ting de ikke synes er bra i språket. Noen av de tingene som har skjedd, er at folk ikke sier ei jente, ei bok osv. lenger. De bruker heller ikke de spesielle formene "væra" og andre ord på -a etter for eksempel "vil" lenger. Det er også mange endringer i lydene i dette språket. At språket i denne byen endrer seg, betyr at også språket andre steder i landet følger etter. Det gjelder særlig områdene nær denne byen.
Warning: Undefined array key "ad" in /home/public/upgoer5no/library.php on line 164